Journalistikk, foto og designoppgaven

Presseetikk

Akkuratt som vi har etiske regler å følge i hverdagen, har også pressen etiske retningslinjer som skal følges i media. Etikk er altså læren om hva som er rett og galt, så presseetikk er altså læren om rett og galt når det gjelder hva som er lov å publisere osv i media. Pressen har altså et stort etisk ansvar, og det er derfor vi har Vær Varsom Plakaten (VVP). Dette er en plakat med selvpålagte etiske normer for trykt presse (som avis, radio, osv.) Desse reglene sier blant annet noe om hva som kan skrives og pressen må ta mye hensyn til desse normene/reglene når de behandler forskjellige saker som skal trykkes. Presseetikken gjelder ikke bare på hva som er lov å publisere, men det går også på innsamlingen av informasjon, bilder osv. Dersom noen mener at pressen har brutt de etiske reglene på Vær Varsom Plakaten, ha de all rett til å klage til Pressens Faglige Utvalt (PFU).

Introduksjon til InDesign

Stereotypier

Stereotypier er kort fortalt lettvinte uttalelser om andre mennesker. Vi kategoriserer alt rundt oss, både møbler, planter og dyr. Mennesker blir også sortert i ulike kategorier og vi har veldig lett for å sette andre mennesker i bås. Viss en uttalelse om for eksempel en gruppe blir gjentatt flere ganger, kan folk til slutt tro at denne uttalelsen er riktig, selv om det kanskje ikke gjelder for alle menneskene innenfor denne gruppen. Vi kan altså si at stereotypier er antagelser eller en slags forhåndsdømming om en sosial gruppe og dens medlemmer. Stereotypier blir som oftest sett på som negative, men de er også høyst nødvendige for tenking og kommunikasjon i samfunnet vårt. Mange stereotyper er uttalelser om religion, raser, kjønn, sosial status og økonomi.
 

Mediehistorie

Her er min tidslinje

Journalistiske sjangre

Statsminister Jens Stoltenberg mister velgere

Vietnam lider av overbefolkning!

Journalistikk

Journalistikk handler om å beskrive virkeligheten og fortelle en historie. Journalistikk består heldelser som virkelig har skjedd, og det er ikke en oppdiktet fortelling eller et dikt. Journalistene skal fortelle om virkelige hendelser, virkelige mennesker, virkelige steder, virkelige holdninger og konflikter og virkelig tid og dato.

Vi kan si at journalistikk er fakta formet som en historie eller fortelling. En slik historie blir fortalt slik den utspilte seg i tid. Selv om dette er en form som ofte blir brukt av journalister, så har de også en mer vanligere metode som blir kalt for den omvendte trekanten. Dette går ut på å fortelle det viktigste først, mens bakgrunnen, detaljer osv kommer i andre rekke.

Tittel = overskrift som skal vekke interesse hos leserne og gi oss lyst til å lese videre.
Ingress = et kort sammendrag av de viktigste og mest sentral opplysningene. Ingressen blir plassert helt fremst i teksten.
Byline = navn på artikkelfotograf
Brødtekst = dette er selve teksten/historien. Men siden det viktigste ble sagt i ingressen, så er der her det som er ikke fult så viktig kommer.
Mellomtittel = I og med at brødteksten lett kan bli litt uinteressant, så putter vi inn mellomtitler innimellom i teksten. Det er små overskrifter for hvert avsnitt, som skal vekke interessen hos leseren på nytt og som skal få oss til å lese videre. (minst tre mellomtitler)
Bildetekst: en kort tekst under bildet i artikkelen. Denne teksten har som formål å vekke ytterligere interesse. Skal fortelle noe mer enn det som står i ingressen eller det man ser på bildet.

De syv hjelperne
HVEM
HVA
HVOR
HVORDAN
HVORFOR
NÅR
KONSEKVNÈNSER

Nyhet, nyhetskriterier

Oppbygning av en avissak

Ytringsfrihet i samfunnet

Ytringsfrihet er kort forklart retten som vi mennesker har til å mene det vi vil, og uttrykke oss fritt både muntlig og skriftlig i samfunnet. Ytringsfrihet henger veldig tett sammen med demokrati, og derfor henger også dette på mange måter sammen med media. Ytringsfriheten er altså retten på fri offentliggjøring av egne tanker og meninger, uten forhåndskontroll av offentlig myndighet. Alle land med ytringsfrihet er etter min mening veldig heldig! Det er ikke alle som har muligheten til å uttrykke seg fritt og til å si akkurat det de mener uten å få konsekvenser for det. Ytringsfriheten er altså noe jeg syns vi må bruke godt, ta vare på og sette pris på. At alle bruker til ytringsfrihet til å uttrykke meninger og tanker, hjelper oss til å bli et bedre samfunn. 
 
Ytringsfriheten har selvfølgelig også grenser. Æreskrenkelse, brudd på taushetsplikt og slike ting inngår ikke i retten til å uttrykke seg fritt offentlig. Du får for eksempel konsekvenser for handlingene dine viss du skriver et leserinnlegg i en avis der du bruker personangrep eller der du håner eller gjør narr av for eksempel en religion.

Medias rolle i samfunnet

Media og demokrati ligger egentlig ganske tett opp mot hverandre. En viktig forutsetning for at vi skal ha et demokrati er nemlig at vi har rett på informasjon og kunnskap om samfunnet vi lever i.  Her kommer media inn i bildet. Det er nemlig media som gjør at vi holder oss informerte om hva som skjer i resten av verden. Media kan altså hjelpe oss og for eksempel løse saker og problemer i samfunnet, da informasjonen vi får tvinger oss lesere til å mene noe om saken, og politikerne blir tvunget til å gjøre noe med saken/problemet.
 
Gjennom media har vi også muligheten til å få sagt våre egne meninger (gjennom for eksempel et leserinnlegg i avisen).

Dessverre er det ikke alle land som har demokrati, og dette skaper selvfølgelig problemer – ikke bare for den enkelte, men for hele samfunnet. Grunnen til at mange land ikke har demokrati er ofte pga de ikke er nok informerte. Det er informasjonen vi får gjennom media som gjør at vi vil stille til valg, i og med at denne informasjonen forteller oss om alle godene ved å ha et demokrati. 

S-kurve

På samme måte som med diagonaler, bidrar s-kurven til å lede synet vårt gjennom bildet.  S-kurven gir ofte også en følelse av mykhet og er en fin effekt for å gjøre et ellers kjedelig bilde litt mer interessant. 

Det gylne snitt

Viss man vil ha et velkomponert bilde så må man plassere objektet, eller det man vil ha i fokus, i det gylne snitt. Viss du deler bildet ditt opp i ni ruter vil det gylne snitt alltid ligge i et av hjørnene i den midterste ruten. 

 

Horisontaler

                                                                                                                                                                                                                  













                                                                           Horisontale linjer bidrar til en effekt av stabilitet, altså at bildet er statisk, balansert og i ro. Her er to eksempler på horisontale linjer. Det første bildet gir oss en følelse av ro og balanse, mens det andre bildet gir oss en følelse av bevegelse, men også balanse.

Diagonaler

Begge disse bildene viser ganske klart en diagonal linje. Diagonale linjer i et bilde uttrykker uro, bevegelse og hastighet. Det kan også gi oss en følelse av dybde og det kan lede oss gjennom bildet. (litt på samme måte som en s-kurve). 

Vertikaler

Vertikale linjer i et bilde gir oss en følelse av kraft og styrke. Viss man tar et bilde i froskeperspektiv, vil også objektet fremstå som mektig og stort. Derfor valgte jeg å kombinere dette, for å gi en ekstra effekt av makt og styrke. Jeg synest at dette får treet som er i fokus til å virke enda større og kraftigere enn trærne i bakgrunnen. 

Her er et annet eksempel der vertikale linjer gir en effekt av høyde og styrke. 

Oppgaver 10-09-12

OPPHAVSRETT

Opphavsrett er kort fortalt de rettighetene som opphavsmannen har til det han/hun har skapt (verket). Denne retten er sikret gjennom åndsverkloven. Opphavspersonen, altså skaperen, har rett til bruk, kopiering og offentliggjøring av verket sitt, altså det han/hun har skapt. For at et verk skal bli et åndsverk, må det være en grunnleggende idé som har blitt utviklet til et produkt. Et åndsverk er alltid  beskyttet gjennom åndsverkloven. Man trenger altså ikke merke verket sitt med copyright. Det er lov til å sitere fra et åndsverk, bare man ikke gjengir alt. Viss man bryter denne åndsverkloven så kan man straffes med alt fra bot, til fengsel til erstatning fra opphavspersonen. 

 
Oppgave 1, s 48
Opphavsrett:
Viss du har opphavsrett på et bilde, en videosnutt eller en lydfil vil det si at du er eieren av disse filene. Opphavsretten har som oppgave å beskytte rettighetene til opphavsmannen, altså eieren av filene. Opphavsmannen har rett på å tjene penger på det han/hun eier eller har skapt. Denne loven forteller oss hva som er tillatt og hva som er ulovlig av kopiering.

Oppgave 2, s 48
Klarering av låter:
Hvordan du skal få klarert en låt, kommer det helt an på hva du skal bruke låten til. Viss du for eksempel vil bruke en a-ha låt i en film, så må du ta kontakt med TONO/NCB som representerer opphavsmenn til musikk. (innspilt musikk). Du kan også innhente tillatelse fra plateselskapet. Dette gjør du ved å inngå en innkopieringsavtale med FONO (viss du skal bruke musikk fra eksisterende CD-er, plater, osv).

Oppgave 3, s 49
Konsekvenser:
Viss alle folk skulle hatt lov til å laste ned alle slags filer på nett så ville mange plateselskap, artister og så videre gått konkurs. Det er faktisk noen som eier og tjener penger på de låtene som du kanskje lastet ned i går kveld. Mange artister har dette som levebrød. Viss folk forsetter å laste ned både filmer og låter ulovlig, så vil mest sannsynlig folk slutte å lage filmer og utgi sanger, i og med at de ikke tjener nok penger på det. Det vil altså ikke bare gå utover opphavsmennene, men det vil også gå utover oss i samfunnet.

Blenderåpning

BLENDERÅPNING

Blender er mengden lys som slippes inn på bildebrikken.
Dersom du har stor blenderåpning slippes det inn mye lys, og viss du har liten blenderåpning slippes det inn lite lys. Blenderåpningen har altså som oppgave (omtrent samme som lukkertiden) å regulere mengden lys som skal slippe inn til bildesensoren. Den totale lysmengden som kommer inn til bildesensoren er en kombinasjon av lukkertid og blenderåpning.
Blendertallet angir størrelsen på blenderåpningen.
LAVT BLENDERTALL= stor blenderåpning, mye lys slippes inn og dybdeskarpheten blir stor.
HØYT BLENDERTALL = liten blenderåpning lite lys slippes inn og dybdeskarpheten blir liten.
Blenderåpningen har også noe å si for dybdeskarpheten.

Brennvidde

BRENNVIDDE

Brennvidden er et slags “zoom-nivå”.

Brennvidden er kort forklart avstanden fra midtpunktet i objektivet til brennpunktet (som er der alle lysstrålene samles i et punkt). Brennvidde påvirker også dybdeskarpheten. Dybdeskarpheten blir mindre ved større brennvidde. Brennvidden er også et slags mål på hvor nært motivet oppfattes i søkerbildet. Ettersom brennvidden endrer seg så blir bildet “forvrengt”.

ISO-VERDI

ISO-VERDI

ISO er kort fortalt lysfølsomheten til bildesensoren. VI kan også si at det er en slags måleenhet

for hvor lyssensitiv eller lysfølsom bildebrikken i kameraet er. Vi bruker høy ISO-verdi når vi tar bilder i dårlig lys eller når vi ønsker grove eller kornete bilder. ISO-verdien bestemmer hvor sensitiv bildebrikken skal være. Jo høyere ISO du stiller inn på kameraet, jo mindre sensitiv blir bildebrikken. En liten ISO-verdi er på omtrent 100, en middels er på 300-400, og en høy ISO-verdi er på 800-1600. Endring av ISO-verdien kan være lurt hvis blits ødelegger stemningen eller "the moment" på bildet. En ulempe ved å ha høy ISO-verdi er at da blir ofte fotografiene kornete og støvete og ofte litt i dårlig kvalitet. (Om det er en ulempe eller ikke, kommer selvsagt helt an på hva du er ute etter å formidle med bildet ditt). Viss du skal ta bilder i et dårlig belyst rom, er det lurt å bruke høy ISO for å få lysere bilder. Prisen du må betale da, er at bildene gjerne vil bli litt kornete og grovere enn viss du hadde tatt bilder i et rom med bra belysning.

Lukkertid

LUKKERTID

Lukkertid er kort fortalt hvor lenge lyset skal slippes inn på bildebrikken. Vi kan også forklare hva lukkertid er ved å si at det er den tiden lukkeren åpnes før den blir lukket igjen. Dersom du har en lukkertid på et sekund vil det si at bildebrikken fanger opp lys og lagrer informasjon i løpet av det sekundet.
Av og til bruker vi kort lukkertid for å ta bilde av noe i bevegelse, som for eksempel når noen spiller fotball, for da unngår vi uklare bilder og vi fryser alt som er i bevegelse. Dette fører til skarpe bilder. Vi kan også ta et fotografi med lang lukkertid, for da får vi et inntrykk av mer bevegelse. Bevegelsene i fotografiet blir altså ikke fryst, ettersom lyset slippes inn til bildebrikken mye lenger enn viss du bruker kort lukkertid. Du kan oppnå mange stilige effekter ved å bruke lang lukkertid, som for eksempel hvis du fotograferer en rennende elv eller foss. Bilder med lang lukkertid kan også gi oss en effekt av fart og spenning. Om vi bruker lang eller kort lukkertid kommer altså helt an på hva vi vil formidle med fotografiet. Med lukkertid lenger enn 1/60 anbefales det å bruke stativ, siden vi ikke klarer å holde kameraet i ro.

Before the worst

Modell: Anne Lise Grønstad
Bildet er tatt og redigert av meg!